ordsomdanser

Ingenting kan konkurrere med sin mors kjærlighhet til sine barn.

Som Valentine og Halloween så kommer vel også morsdag og farsdag opprinnelig fra USA. Handelstanden er ivrige på å etablere slike dager i Norge. Alt som kan gi økt omsetning er viktig. Mordag og farsdag er i midlertid godt etablert i det norske sinn og har vært der i mange år. Såpass etablert at det gir skuffelser og dårlig samvittighet hvis vi saboterer dagen. Noen synes nok kvinnedagen er viktigere enn morsdagen og jeg er en av dem som er litt skeptisk til alle komersielle dager hvor hovedhensikten er økt omsetning.

Men selv om jeg er litt skeptisk til den komersielle delen  av morsdagen så gir jeg ikke blaffen i mor. Hun burde bli verdsatt daglig og jeg håper og tror at jeg viser min kjærlighet til henne gjennom hele året. Jeg har selvfølgelig verdens beste mor og jeg mener det. Hennes omsorg og godhet er grensesløs. Hennes største glede i livet er og har alltid vært å glede andre. Min mor bruker aldri tid til å baksnakke noen. Hun ser etter det vakre i alle mennesker og vil bare godt. Nå er hendene hennes skrukkete, bena er svake og hun klarer ikke lenger å gjøre alt hun gjorde før. Men hennes hjerte er like varmt og stort. Hun nærmer seg 90 nå og jeg vet hennes tid er svært begrenset. Jeg kjenner at jeg gruer meg til den dagen og at tomrommet hun etterlater seg er stort nok til å romme kraftige ekko. Det må jeg forholde meg til når den dagen kommer. Det viktige er at jeg nå viser den takknemmelighet hun fortjener for det hun har vært og er. Derfor skal hun få både blomster, klem og kake i dag. Hun vet om min kjærlighet til henne og jeg forsøker å gi henne små kjærtegn gjennom hele året. Ingenting er usagt. Når det gjelder mor er alt bare ukomplisert og vakkert, men jeg ser at hun er sliten og at livsgnisten er på hell. Hun har alltid vært der og jeg har vært heldig som har fått beholde min mor så lenge som jeg har. Jeg håper at de som er unge klarer å verdsette sin mor like mye som jeg gjør. Ingenting varer evig og det er viktig aat vi forteller de vi er glade i om vår takknemmelighet og kjærlighet til dem. Sånn sett kan morsdagen være en viktig påminnelse om å gi et lite kjærtegn til kanskje det viktigste mennessket i livene våre.

Morsdagen minner vel også noen på at de ikke har noen mor. Slik som jeg har blitt minnet på savnet av en far de siste 27 årene. Det savnet bruker jeg på å minne meg selv på at jeg er en far og at jeg tenker mer og mer på hvordan jeg vil bli husket. Mitt ansvar for å gi barn og barnebarn gode barndomsminner.

I dag vil jeg prise alle mødre. Jeg vet at ingenting kan konkurrere med en mors kjærlighet til sine barn. Jeg kjenner mødres omsorg og ser at hun ofte er avgjørende for at en familie blir en familie og hennes evne til å gjøre et hjem til et hjem. All snakk om likestilling til tross, det er en forskjell på mann og kvinne. Om det er arv eller gener vet jeg ikke, men jeg vet at mitt liv og mitt hjem ville vært betydelig anderledes hvis jeg inviterte en kvinne inn i livet mitt igjen. Mye ville blitt bedre, men mine vaner og uvaner, min klare tendens til å utsette ting til siste liten ville bli satt på en prøve i møte med enkelte kvinners fornuft og behov for å ha regien i hjemmet. Å skrive om hvordan det har blitt slik er vel et blogginnlegg i seg selv.  Jeg nøyer meg med å si at noen tar ansvar før andre og at det handler om at noen  passiviserer seg selv eller blir passifvssert fordi andre ser hva som skal gjøres før noen i det hele tatt får tenkt på det. Jeg forstår veldig godt at det blir slik. Også jeg kommer fort i en situasjon når jeg er med gutta på tur hvor jeg finner ut at det både er raskere og enklere å gjøre ting selv enn å vente på at noen andre skal gjøre det. Hvis jeg ber noen om å gjøre det, så blir hjelpesløsheten så stor at jeg til slutt overtar og angrer på at jeg i det hele tatt spurte. Slik har menn og barn i årevis utnyttet kvinners omsorg og evne til å organisere og ordne opp i ting. Be en mann om å skifte på senga eller vaske klær og spørsmålene og hjelpesløsheten blir så stor at mor til slutt overtar, angrer på at hun spurte og far finner tilbake til godplassen i sofaen. Det verste er at vi tar det som en selvfølge. Ingen gjør så mye uten ros som en mor. Mens far skal ha bøtter med anerkjennelse når han har grillet noen kjøttbiter tre ganger i året og av og til har holdt i en støvsuger.

Selv om vi ikke vil innrømme det, så er det nok ennå slik at mor er organisatoren i hjemmet. Hun har en lavere toleransegrense for  rot og støv og tar initiativ før resten av familien har registrert at noe bør gjøres. Hun gjør alle disse små tingene som gjør at et hjem blir et hjem. Hun fyller hjemmet med koniniutet, omsorg og tradisjoner. Så mange store og små oppgaver som hun aldri blir takket for. Etter år med snakk om likestilling, vil noen protestere på mine beskrivelser av forskjellene og si at jeg er gammeldags og forhistorisk. Jeg skulle ønske jeg var det, men se deg rundt og fortell meg med hånda på hjertet at menn har inntatt morsrollen. Vi er ikke engang i nærheten.

En mor er en mor og hun har lært å være det av sin mor. Slik er det ennå og det vil nok fortsatt være slik i mange år . Ordet mor er et positivt ord. Vi forbinder det med varme og omsorg. En mor er en hverdagshelt som setter andre foran seg selv og hennes bidrag blir i alt for stor grad tatt som en selvfølge. Så bruk dagen i dag til å takke. Takke for alle de små tingene som gjør et hjem til et hjem. For omsorgen som gjør en familie til en familie. For  hennes evne til planlegging og organisering som gjør at vi får med alt på ferieturen og kommer tidsnok i begravelser og selskap. Mor er hverdagslogiistikkens mester.

Jeg bør kanskje gå i meg selv når jeg har klaget på kvinnen. Hennes fornuft og samvittighet har gitt meg dårlig samvittighet og jeg har klandret henne for å glemme å være kjæreste. Hun må rett og slett bare prioriterede viktige tingene og har rett og slett ikke tid til en unge ekstra. Vi menn har vanskelig for å forstå at det finnes viktigere ting enn sex, fotball,øl, fiske - og jakturer. Innerst inne så vet vi jo at familen, hjemmet og hverdagene er det viktigste, men det har vi overlatt til mor og vi tar det som en selvfølge.

Så til alle mødre: Gratulerer med morsdagen. Jeg beundrer dere. Ikke bare i dag, men for hver dag hele året hvor dere er limet som holder alt i sammen og gjør alle de små tingene som de færreste ser og som dere aldri får takk for. Kjemp for likestilling, men forsøk ikke å bli som menn. Verden ville bli svært fattig uten mødre.