Stillhet kan også tale.

Jeg er trygg nå og trives i selvalgt stillhet. Den gir rom for poitivt tankespinn og poesi. Stillheten er vakker når jeg nyter stillhetens symfoni i fjellheimen eller ved et skogsvann. Men stillheten er utydelig og har flere ansikter.

Har du sendt en melding til kjæresten, når hun er på fest uten deg, og ikke fatt svar?

Har du hørt om en bilulykke på veien der du vet en av dine kjære kjører og ringt uten å få kontakt?

Har du hatt noen på sykehus og fått beskjed om at vi ringer når vi vet noe?

Har du ringt din gamle mor eller far som bor alene uten at de har tatt telefonen?

Stillheten etterpå gir rom for tolkninger og vi går inn i tankerekker som kan knekke noen og enhver. Du skal ikke tolke sa psykologen til meg. Du skal forholde deg til det som faktisk blir sagt og gjort. I disse situasjonene er tolkning uungåelig. I denne stillheten oppstår sjalusi, sinne, fortvilelse og smerte. Når svaret kommer og selv om det er langt bedre enn fryktet, så får følelsene alikevel utløp. For kjærester kan det bli krangel, og hvem har ikke fått kjeft av folk som egentlig er glad for å se oss, når de har kjent på en redsel.

I den gode stillheten oppstår indre ro og poesi. Men når jeg venter er det som om jeg går fram og tilbake på et knirkende gulv. Det blir sjeldent god poesi av sånt.

Stllheten er vakker når jeg sitter på Hardangevidda og er ett med naturen. Stillheten er øredøvende og uutholdelig for den som venter på et svar.

Har du kjent på stillheten? Hva er den gode stillhet for deg? Hva er din verste stillhet? Tør du i det hele tatt og ha det stille rundt deg?



Foto: Arve H. Tangen

Den vakre stillheten ved foten av et fjell og kanten av en elv gir rom for poesi:

Øyeblikket når stillheten eksploderer i vakringer og din flue er borte. Akkurat da finnes ingenting annet.

 

25 kommentarer

hegeheget

25.okt.2010 kl.07:16

Fint innlegg! Jeg liker stillheten veldig godt, jeg trenger faktisk å ha det stille rundt meg en gang i mellom.

Haven Of Ace

25.okt.2010 kl.07:24

Jeg lurte en stund på om du syns det var på tide at jeg tidde stille, he-he.

Men det var nydelig beskrevet hva stillheten er, eller kan være. Der er enda flere nyanser i stillhet, men du fanget de grunnleggende, -ytterpunktene. Ha en fiiin dag!

25.okt.2010 kl.07:51

Flott skrevet!

Jeg liker stillheten i naturen, det er bare fantastisk.Man får tid til å

reflektere over livet både på godt og ondt!

Ønsker deg en flott ny uke!

bixxx

25.okt.2010 kl.07:52

kjempe fint bilde :)

MAGMA

25.okt.2010 kl.08:05

Fint skrevet om noe jeg er veldig opptatt av. Stillet er ikke tomrom. Stillheten kan være både vond og vakker, -og selvfølgelig hele skalaen imellom. Men stillheten rommer mye, og i den gode stillheten kan under skje, i en selv og mellom mennesker.

ReAlex

25.okt.2010 kl.08:13

Fantastisk skrevet. Du skiller stillhet fra "stillhet" på en perfekt måte.

Kjenner meg så utrolig godt igjen! Før kunne jeg aldri kjenne at stillheten var god,nå kan jeg det:)

Håper du får en fin dag og takk for at du fengsler meg med ordene dine:)

(Og takk for et utrolig fint og vakkert svar på et av mine innlegg,det var sterkt)

Kristines hjerte

25.okt.2010 kl.08:46

Jeg trives veldig godt med stillhet, både i naturen og hjemme. Men jeg kjenner også veldig godt til den andre stillheten du nevner, nemlig den hvor man ikke får svar fra sine kjære eller fra sykehuset. Huff - det er grusomt!

Et veldig fint innlegg du hadde her, Danic. :0)

Maria

25.okt.2010 kl.08:47

Dette var bra skrevet! Jeg liker veldig godt stillheten.. Og er nødt til å ta vare på den i en ellers stressende hverdag..!

25.okt.2010 kl.09:19

Stillhet er fint. Vi omgis av så mange lyder hele tiden at vi trenger stillhet innimellom. Jeg elsker stillheten når jeg er helt alene på hytta på fjellet. Jeg nyter stillheten når jeg lukker døren på arbeidsrommet mitt og maler et bilde av og til. Du skriver som vanlig kjempebra om et fint tema, jeg leser alltid bloggen din. Ha en fin dag! :-)

Synskepeggy

25.okt.2010 kl.09:34

Når jeg er helt stille og det ser tilsynelatende ut for at jeg gjør minst - da gjør jeg mest.Hilsen synskepeggy.

Krelitos

25.okt.2010 kl.09:49

Kjempeflott innlegg, og du beskriver stillheten på en flott måte!:) Tusen takk for nok et flott innlegg fra deg!:) Ønsker deg en kjempefin mandag, og fin uke!:)

Trine og Pauline

25.okt.2010 kl.12:01

Hei :)

Vil du delta i quizen vår? :D gå innpå bloggen vår for å lese mer!

Hadde vært gøy om du gjorde det ;)

//Trine og Pauline <3

enmorskamp

25.okt.2010 kl.14:11

Så vakkert skrevet, kjære venn. At vi kan skille stilleheten slik burde flere tenke over at er mulig.

Livetsvisdomsord

25.okt.2010 kl.15:12

Du er flink til å utrykke deg, og jeg bare måtte lese bloggen din i dag høyt for min kone. Vi er begge enig om at taushet kan både være godt og vondt. Jeg opplever at kommunikasjon er veldig verdifult, men på samme tid er det viktig å gi rom for den gode stillheten. Takk for visdomsordet!

harmonica

25.okt.2010 kl.17:00

Stillhet har helt klart flere sider. Også dette kommer tydeligere frem ettersom man blir litt voksnere..

Elsker stillheten når den er vakker. Som ute i naturen, når man er trygg helt innerst. Hater den når alt man hører er sine egne altfor tydelige hjerteslag.Dèt kan også være ute i naturen...

For ikke å snakke om den grusomme stillheten mellom to personer, når det ikke burde være stille. Og når det faktisk bare er vakkert med stillhet mellom to personer. Så forskjell kan stillhet være..

fiverell

25.okt.2010 kl.17:17

Elsker stillhet. Stillheten når vi sitter i stua med hver vår bok, og eneste lyden er ovnen som spraker. Eller stillheten ute, som du beskriver.

Inger

25.okt.2010 kl.18:14

Du skriver det flere tenker, eller si det på en annen måte du sier det andre tenker:))

hverdagsmamma

25.okt.2010 kl.19:33

La stillheten være det den er, den uttrykker så utrolig mye både den gode og den som helst ikke burde være. Stillheten som senker seg etter elskov eller stillheten som er der etter vonde ord sier i seg selv alt enten vi liker den eller ikke.

fivrel

26.okt.2010 kl.08:31

Vakkert skrevet. I stillheten blir det rom til å møte det som er på godt og vondt, og for meg er det i stillheten jeg finner svarene i livet mitt.

Danic

26.okt.2010 kl.17:30

Jeg har vært på seminar og ikke vært på nett en stund. Nå er jeg hjemme og kommer inn hit til 19 vakre og gode kommentarer på det siste blogginnlegget mitt. Det er en sånn dag hvor det rører meg mer enn vanlig og jeg kjenner en varm dråpe av glede som renner nedover kinnet mitt.

Jeg tenker om stillheten at det å kunne være stille sammen med noen, kanskje er den største grad av trygghet og tilitt. Åh, som jeg savner den stillheten. Akkurat nå hører jeg bare mine egne hjerteslag.

Jan.

26.okt.2010 kl.18:04

Nå fortjente du virkelig en klem, og den var ganske spontan etter å lest kommentaren din!

Du får en NÅ :)

Jorill

Danic

26.okt.2010 kl.18:26

Anonym:Takk! :)

heymyfriends

26.okt.2010 kl.22:23

fin blogg og fint bilde!

Alice

04.jun.2011 kl.15:01

Vakkert skrevet . Jeg vil gjerne følge bloggen din ! Ikke hver dag man finner et ordentlig voksent menneske på blogg.

Men hvordan kan jeg bli "bloggvenn" med deg ?? Jeg er ny i Bloggverden , og leiter nå febrilsk etter en "knapp" som hjelper meg i å bli venn med deg ....

Danic

05.jun.2011 kl.18:46

Alice: Du må ihvertfall ha en blogg på blogg.no før jeg kan legge deg til som venn. Jeg synes det er hyggelig at du vil følge bloggen min. Takk for hyggelig tilbakemelding. :)

Skriv en ny kommentar

Danic

Danic

55, Oslo

Jeg er glad i og skrive og noen ganger så danser ordene med meg. Jeg prøver å bruke dem til å sette ord på det fler enn jeg går å kjenner på. De som leser alle blogginnleggene vil også se at jeg forteller en historie. Jeg er fornøyd når jeg når inn til deg på en slik måte at du gleder deg til neste blogginnlegg.

Kategorier

Arkiv

hits